10 dimensjoner - i virkeligheten?

Jeg liker å tru at virkeligheten består av mer enn jeg vanligvis oppfatter, men jeg har aldri likt noen av ferdig-konseptene, dvs. religionene jeg har blitt introdusert for. Derimot har jeg sans for menneskets rasjonelle tankegang og de noe mer velfunderte teoriene om åssen virkeligheten er satt sammen.

Kikk på denne og sjekk om du følger med i svingene på teorien om 10 dimensjoner. Presentasjonen tar 12 minutter. Skjerp sansene og ta utfordringen! Sjøl henger jeg vel sånn noenlunde med til dimensjon 7 -8, deretter går hjernecella varm. Du er nok langt smartere enn meg. Eller er du?

Hva som kan finne på å befinne seg i disse dimensjonene er det helt fantastisk å fantasere om. Det er sikkert her tusser, troll, alver og de underjordiske oppholder seg til daglig. (Og nå har du veldig lyst til å harselere over min påstand om at jeg liker menneskets rasjonelle sans. Men det tør du ikke! Hah!)

Snø på min bursdag! Fytterakkern!!

Å stille skarpt har blitt vanskeligere ettersom alderen har sneket seg inn på meg. Men hvis du myser når du ser på bildet så skjønner du at det er små søte påskeliljer som blir besnøet av Moder Jord 9. april 2008.

Sånt liker ikke Sukkerspinnengelen. Ho blir faktisk litt sur av sånt.

Jeg har nemlig bursdag i dag og da vil jeg ha pent vær.

Forøvrig er det eneste jeg ønsker meg gavekort på hjelp til å avsjuske leiligheten: Rydding, vasking, maling, sette sammen et par IKEA-kjøkkenskap m.m. Hvis du ikke føler deg kompetent til sånne saker, så holder det lenge at du underholder med sang og dans mens jeg utfører oppgavene.

Sukkerspinnengelens sukkerfrie rosa frokost

En morra-smoothie er tingen. Denne er fri for melkeprodukter som jeg syns de fleste oppskrifter er basert på, men det vil ikke jeg ha oppi.

Bruk en eller annen slags egnet miksemaskin. Jeg har en hurtigmikser som monteres på en større kjøkkenmaskin. Den har sin faste plass på benken.

Ingredienser:

100g bær ( jeg tiner blåbær og bringebær)

1 - 2 egg (fra lykkelige høns)

ca 1 dl vann

1 - 2 ss olivenolje

1 - 2 ss annen vegetabilsk sunn olje (f.eks. Udo's Choice)

Litt Splenda eller annet søtningsmiddel du foretrekker ved behov.

Jeg hiver også oppi ascorbinsyre og nypepulver. Noen bruker proteinpulver, andre malte nøtter.

Kjør dette hardt og brutalt sammen i maskinen din. Drikk i små slurker, ikke bælm! Dette er et helt måltid og skal ikke kastes ned i magen uten at fordøyelsesvæskene som produserers i munnen får være med.

Snørr og atter snørr!

Vanligvis er det huet mitt som visstnok er sjukt, men nå det det kroppen som ikke er helt frisk. Jeg er het på den måten som lett kan bevises vitenskapelig - ikke den andre hyggelige måten. I tillegg renner snørra i ufattelige strømmer. Mer enn to minutter uten lommetørkle leder til katastrofe i mitt umiddelbare nærmiljø. Selv kattene rygger unna og legger på øra.

Det jeg lurer på er som følger: Hvor mye snørr kommer ut av nesa i løpet av en gjennomsnittlig forkjølelse? Noen som har forska? Jeg kom på det akkurat nå og har allerede latt uhyre store mengder gå rett i dass, så det blir vrient å få målt denne gangen. Siden dette er en glimerende idé for nyttig forskning, så er det vel et lyst hue som har målt før.

Jeg har forresten lagt merke til at når jeg bruker tøylommetørkle så blir det mer behagelig å snyte seg i det etterhvert som det fylles av snørr. Dette er av den blanke tyntflytende typen. Ingen grønne tjukke slimete saker denne gangen.

Kanskje det går an å måle hvor mye ekstra man drikker? Men når jeg tenker over det gjør feberen at jeg fordamper mer og da blir det en ganske stor feilmargin er jeg redd. Og siden jeg for det meste puster med munnen så drikker jeg ekstra for å holde ørkenfølelsen på avstand. Nei, å snyte seg direkte i litermål er nok løsningen.

Jeg gleder meg allerede til neste forkjølelse.

Tidelibom for faen!

Her om dagen lavet snøen ned. Heldigvis har det meste smelta igjen. Jeg nekta å måke, jeg bare tråkka ned snøen. Vurderte t.o.m. å gå til jobben, men fant ut jeg skulle orke å børste vekk 15 cm snø fra bilen.

Det var beviselig helt riktig å ikke bruke krefter på snøen, den smelta etter et par dager. Slik håper jeg det fortsetter gjennom hele vinteren.

For å bøte på en guffen snøfølelse så legger jeg ut en liten tegnefilm.

Rødvinstoddi

Det er noe engelsk og gammeldags over rødvinstoddi. De som går seg vill i regn og kulde i Agatha Christie-filmer blir tulla inn i et pledd, satt foran en stor peis og servert rødvinstoddi.

Jeg har lett etter oppskrifter på rødvinstoddi, men syns mange av dem var litt kjedelige. Flere inneholdt bare vann, sukker og rødvin. Noen hadde litt kanel oppi. Jeg så for meg noe som kunne minne om gløgg, men som ikke var så søtt og sirupsaktig. Så jeg gjorde slik:


Sukkerspinnengelens rødvinstoddi

1 flaske rødvin
et par hele kanel brekkes i mindre biter
et par cm fersk ingefærrot skrelles og skjæres i skiver
2 - 4 hele nellik
en halv vaniljestang som skjæres i mindre biter
omtrent 1 teskje sukker (eller annet søtstoff)

Kok krydderet i et par-tre desiliter vann i en stund. Kanskje i 10 - 20 minutter. For eksempel mens du støvsuger stua slik at rødvinstoddien blir et fatamorgana i det fjerne, en belønning for utført husarbeide.

Sil av krydderet. Mye av vannet har dampa bort, så fyll på slik at det blir 3 - 4 dl, halvparten av mengde rødvin. Kok opp igjen.

Varm rødvina opp til passe varm, men langt unna kokepunktet.

Bland det hele og smak til med sukker hvis du syns det trengs, og skjenk i egnede kopper.

Drekk!

Medusahode: Minnie og månen

Sist det var fullmåne hadde Minnie, i likhet med mange andre, som vanlig vanskelig for å sovne. Hun har vel litt varulv-tendenser, pleier vi å si.

Etter at pappa’n og jeg har vært opp og ned trappa til annen etasje et utall ganger og hjulpet til med diverse ærend(tørst, må tisse, det er for varmt, for kaldt, må bæsje, er ikke trøtt, får ikke sove, jeg glemte å få nuss, etc., etc.), hører jeg at cd-spilleren hennes der oppe står så høyt på at jeg godt kan høre hva det er som blir spilt, her vi sitter nede i stua. Da får hun i hvertfall ikke sove, tenker jeg. Så jeg begir meg opp trappa enda en gang…

Innen jeg har kommet opp til soverommet har hun selv slått ned lyden, men det er ingen Minnie å se oppi senga. Da hører jeg stemmen hennes fra innunder rullegardina, der bare to pysjkledte bein stikker fram. Minnie snakker med månen og sier med skikkelig lyrisk tonefall:

Du –
Jeg vil at du skal være min venn – Måne!

Så kan du lyse for oss når vi går kveldstur,
du – og stjernene!

God natt da, Måne!
Jeg håper vi sees igjen - til jul!

Da smelter jo mammas hjerte totalt og det nytter ikke å spille sint lenger. Så jeg foreslår at vi tar opp rullegardina, så hun kan legge seg i senga og se på månen og stjernene derfra. Trøtt, blid og fornøyd kryper hun opp i senga og mamma går ned i stua igjen.

Senere på kvelden står jeg og ser på kalenderen, og oppdager at neste fullmåne er – på juleaften.