8. mai - våpenbruk i pur glede

Det tok litt tid før jeg skjønte hva dunkelydene var. Nå nettopp kl 12.00.

Selvsagt skjøt de fra Gamlebyen. De gamle kanonene ga fra seg drønn og krutt, men antakeligvis ikke kanonkuler. (Sikker er jeg dog ikke.) Ikke mot invaderende svensker denne gang, men i ren glede over tyskere som dro ut av landet for 64 år sida. Jeg tipper tyskerne var minst like glade.

Min måte å markere dagen på blir å reise til Sverige. EU, altså. Ble det litt feil på noen måte? Blasfemi og helligbrøde?

64 år er mer enn nok for meg.

Blåveis - vårblomsten framfor noen

Det er allerede halvannen uke siden jeg var ute i naturen og kikka på våren. Rett ved der jeg er vokst opp finnes en helt fantastisk li med blåveis. Dette bildet tok jeg med mitt lille, billige knipsekamera. Ikke verst?





Minnie liker å klatre opp i trærne - det er ikke fullt så moro å klatre ned.
















Mor Medusahode ofrer seg sjøl så det blir en myk landing hvis lille avkom skulle ramle ned.

Jula varer av og til til godt over påske

Min prokrastinering er uendelig.

Men over til noe ganske annet. I går skjedde det noe som jeg bare trudde kunne skje på film. Sammen med et par andre kvinner i sin beste alder sto jeg og hang i en bar i går. Drakk irish coffee, veksla et par ord med noen som av og til sto ved siden av meg. Helt vanlig. Snakka med Skorpan om viktige saker. Irishen ble drukket opp etterhvert og alt var i grunnen helt normalt til bartenderen leverer med en ny irish til meg og sier at den er fra Jørgen!! Hæææ???


Nå kjenner jeg ingen 'Jørgen' , så jeg tenkte at enten er dette en misforståelse eller så er det en av dem jeg hadde prata litt med. Men det kunne ikke være han søte (dessverre) for han het Jon. Så hvem faen var det? Ja, det spurte jeg altså mannen bak baren om.


Jada. Det viste seg å være han pene, ufattelig dumme som jeg prøvde å ikke snakke så mye med. Allikavæl, jeg ble jo så glad! Nei, det var ikke James Bond, men maskulin oppmerksomhet er maskulin oppmerksomhet. Jeg gikk nå bort til denne Jørgen og smilte og prata og takka. Mulig han var fornøyd med det. Det var jeg.

God jul!

Ikke la julestresset ta overhånd, la heller julefreden senke seg. Det er helt i orden å gi gaver i romjula og å sende nyttårskort. Det viktigste er å unngå høyt blodtrykk, magesår og andre gufne tilstander.

En herlig jul ønskes deg!

B-dagen har vært i hele dag.

Åh, så godt at noen etablerte b-dagen. Jeg sov ganske lenge i morges og kom litt forsent på jobb - sånn bare for å markere. Derfor skrev jeg ikke denne posten i morges.

Ikke at jeg føler meg som sekunda vare, men jeg regnes helt klart ikke blant dem som liker å stå opp kl 06.00 og andre tidspunkt som egentlig er midt på natta. Jeg lar det gå sport i å holde meg våken 'bare litt til' på kvelden for deretter å sove ut på morran. Nå for tida ønsker kroppen min 9 sovende nattetimer.

Dette har selvsagt skapt masse problemer for meg i hele mitt liv, men enkelte gode ting har kommet ut av det også. For eksempel at jeg hadde god kondis i oppveksten. Jeg sykla som en gal til skolen, slang fra meg sykkelen og sprang som faen den siste biten inn i klasserommet. Der var klassen svært ofte ferdig med frammumling av 'Fader vår'. (Ikke rart jeg er sterk tilhenger av banning.)

Forøvrig har jeg en lang historie som ikke-rekker-buss'er. Det har selvsagt ført til en masse überrask sykling, men også uhyggelig mye haiking i ti år (fra 13 - 23år, kretsmester). Rompa på bussen har jeg sett mer enn fronten - for å si det sånn.

Jeg meldte meg på nyhetsbrev fra B-samfunnet og la det inn som favoritt øyeblikkelig. Det rakk jeg i morges.

Nyheter i mørketida tar rotta på meg

På tv'n handler det om stygg behandling av romanifolket fra det norske samfunnets side. Den ene avisa forteller om Ku Klux Klan som driver med grusom faenskap et sted i USA, den andre avisa viser detaljerte planer for bygging av Hitlers gasskammer i Auschwitz. Jeg leser om de som overlevde og de som ikke overlevde den store brannen i Drammen.

Jeg sitter her og sutrer over tingenes tilstand og lurer på åssen i helvete jeg skal finne et lysglimt. Ut er nå blitt skumring - i ferd med å lysne av dag. Inni meg er det trist og grått.

Lurer på om jeg skal slutte å få med meg nyheter når jeg er premenstruell i mørketida. Dette er ikke sunt. Men nå skal jeg tørke tårene av tastaturet og rusle slukøret ut i dagen.

Rødt, hvitt og brølende

Av grunner jeg nå i ettertid ikke klarer å gjøre rede for, havna jeg midt et kaos av rød- og hvitkledde mennesker i kveld. På et stort torv var det satt opp ei scene og noen lokale musikere begynte å underholde. Det var greit nok. Kaldt, men greit. Deretter kom 'guttæne' opp på scena og massesuggesjonen starta. Rop fra scena ble besvart fra publikum. Mye brøling og noen armbevegelser - jeg ble skremt. Trudde et øyeblikk jeg hadde havna midt i et nynazistarrangement.

Men det var fotball som var temaet. Ikke at jeg pusta letta ut av den grunn. Fortsatt anspent snudde jeg meg for å kikke på alle ansiktene som brøla - rett og slett for å se om de var normale mennesker. Jeg er usikker, men jeg så kanskje et par stykk.